Etiketter

tirsdag 7. februar 2012

Reste fest!


"Heller buken sprenge enn maten slenge."

Da mine gode kolleger fra KIO var her til en hyggelig sammenkomst, meldte jeg at jeg holdt hus, men ingen servering. Di disket opp med post-importert Spanskelår og nogot godt attåt. Dermed ble det nydelig skinke, foccacia og melon til forret denne tirsdagen på onsdag. Både Helen og Anne Randi kom før tiden, mens Siri var hjemme og samlet krefter.

Da helgen bød på spontantur til Hemsedal og krasjing av julebord, hvor det blandt annet var oksestek til treretters middag, og mye til overs, ble denne nydelige biffen med meg hjem. Dermed ble det Oksestek med peppersaus, brockoli og bakte- stekte poteter med ost til middag.

Siri mener jeg er sjokoholiker nummer en og gav meg i julegave en sjokoladebolle med te- lys varmer. Så til dessert ble det sjokoladefondue.

Perfekt med frukt dyppet i smeltet varm sjokolade til ungkarskvinnen og meningsutvekslinger. Etter tre måneder uten USB tilgang fikk jeg endelig den også på plass. Den passet selvfølgelig ikke, men Helen hadde med sin, så da ble det orden på sakene. Ikke alt skal gå på skinner, men "så lenge skuta kan gå, så lenge hjertet kan slå"

"Så lenge skuta kan gå, så lenge hjertet kan slå,
så lenge solen den glitrer på bølgen den blå,
så ta imot her og nå for neste dag kan bli grå,
og det finnsmange som aldri et lysstreif kan få.
Og hvem har sagt deg at du kom til verden
for å få lykke og solskinn på ferden.
At du til sjøs og til lands skal gå i stjernenes glans
og ta et kyss eller to i en yrende dans.
Ja hvem har sagt deg at du skal ha hørsel og syn
og at livet skal holde hva det lover,
og hvem har sagt at det beste som står på menyn,
skal bli ditt til seilasen er over.
Ja lytt til stemplenes gang, og selv om vakta blir lang,
så husk at snart klemter klokka for deg ding, ding, dang.
Så lenge skuta kan gå, så lenge hjertet kan slå,
så lenge solen den glitrer på bølgen den blå.
Så ta med glede din tørn om du lider,
snart skal du hvile til evige tider.
Men det får gå som det vil, vær bare glad du er til,
og ta et krus og en vals under latter og spill.
Ja, det er sannelig flaks at du lever min venn,
og har noen som venter innpå stranden.
Og skulle hyra ta slutt, stikk til sjøs om igjen,
med karibisk passatvind om pannen.
Klare jobben med glans, når med latter til lands,
tar et kyss eller to i en yrende dans.
Så lenge skuta kan gå, så lenge hjertet kan slå,
så lenge solen den gliter på bølgen den blå."
(Erik Bye- Evert Taube)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar